Hva er tekst?

Konteksten i blogginnlegget til Sophie Elise er at det er hennes blogg. Det er en sammensatt tekst med bilder og vi skjønner hva hennes intenderte mening er. Virkeligheten som presenteres er at hun ble gravid og valgte å ta abort. Hun ville publisere innlegget for å hjelpe andre som er i den samme situasjonen. For å forstå teksten må vi vite hvem hun er, at hun er en ung jente og at det er en sammensatt tekst. Fra hennes kulturfilter er det helt okei å skrive om en sånn hendelse, og dele det med hele verden. Mens lesernes kulturfilter kan være forskjellig på grunn av at hun har over tusen lesere hver dag, så noen av de kan f.eks. se gjennom sitt kulturfilter at hun har drept et barn, mens andre vil si at det er til hjelp. Vi synes at blogginnlegget er veldig meningsfullt fordi det kan hjelpe andre unge jenter i samme situasjon. Mottakerne i dette innlegget er leserne hennes, som er mellom 12-19 år.

Mari, Kjersti og Marte

Interkulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn, og dette er noe vi opplever i dagens samfunn. I denne bloggposten skal jeg gi eksempler på interkulturell kommunikasjon via filmen East is east.

I denne filmen møter vi George som er en pakistansk muslim som har giftet seg med Ella, en britisk romersk – katolikk. De har vært gift i over 20 år noe som vil si at begge med tiden har tilpasset seg hverandres kulturfilter, men Ella lever ett mere tokulturelt liv enn det George gjør, noe jeg vil komme inn på senere.

Sammen har de syv barn, seks sønner og en datter. George forventer at hele familien skal følge den pakistanske levemåten, men barna hans vil heller leve på den britiske måten etter som de er født og oppvokst der. Grunnen til at barna helst vil leve på den britiske måten har nok noe med kulturavstanden å gjøre.

George er veldig sjefete og bestemt på at barna skal leve som pakistanere selv om de bor i England. Det at han er veldig sjefete ovenfor familien er nok fordi det er vanlig i Pakistan at kone og barn skal adlyde det faren sier til dem. Dette gjør også at Ella må leve et veldig tokulturelt liv hvor hun må tilpasse seg den pakistanske levemåten. Et eksempel på dette er når George bestemmer at den yngste sønnen skal omskjæres og Ella er med på denne bestemmelsen selv om hun vet at sønnen ikke vil. Hun viser at hun ønsker å være med på de valgene George velger å ta.

George prøver å gifte bort sønnene sine til en annen familie, men da sønnene strider imot blir det kaos i hjemmet. Referanserammen til George endres underveis i filmen når han etter hvert skjønner at han ikke kan bestemme alt hva kona og barna skal gjøre i livet. Han skjønner at han må bli mere tokulturell for at familien skal kunne fungere, og på slutten av filmen spør Ella om han vil ha te og da svarer han “en halv kopp, takk!” noe som er normalt i England. Dette viser Ella at han ønsker å bli mere tokulturell.

Barna ønsker også å leve et tokulturelt liv. Muslimer har ikke lov til å spise svin, men etter som disse barna bor i England hvor det er mere normalt, så spiser de svin i sjul for faren. Alle barna spiste svin, men med en gang de merket at faren snart var hjemme så kastet de maten og prøvde å få lukten til å gå vekk før han merket noe. Etter som om disse barna velger å gjøre dette sammen selv om de vet at det ikke er lurt så har de en intrakulturell kommunikasjon med hverandre, fordi de lever i den samme referanserammen. I tillegg har den ene sønnen en britisk kjæreste med navnet Stella, men det er bare barna som vet det siden de vet at faren ikke ville akseptert det.

Jeg vil også se litt på kommunikasjonen mellom familien og nabofamilien. Naboene består en bestefar og to barnebarn, en gutt og en jente. Bestefaren i denne familien er veldig etnosentrisk ovenfor den pakistansk-britiske familien, og han er ikke redd for å vise det. Han har for eksempel hengt opp plakater av en stortings kandidat som ønsker å sende ut alle innvandrere fra England. Gutten i denne familien er den yngste og han ønsker å være veldig tokulturell ovenfor den pakistansk-britiske familien ved at han bruker den arabiske hilsenen hver gang han hilser på faren. Gutten er også forelsket i den eneste datteren til nabofamilien. Jenta i denne familien er Stella som da er sammen med den ene sønnen i den pakistansk-britiske familien så hun prøver jo også å være ganske tokulturell mot familien. Men selv om disse to søsknene prøver, så blir ikke ytringene dems så veldig godt lagt merke til av den pakistansk-britiske familie fordi de har en annerledes referanseramme.