The Terminal og interkulturell kompetanse

Man oppnår interkulturell kompetanse ved å bo i landet over lengre tid og ser hvilke holdninger, verdier og atferd de har i det landet. Victor får interkulturell kompetanse siden han må bo på terminalen i flere måneder og dermed blir han påvirket av de menneskene som er der. Han lærer språket ved å sammenligne sitt eget og det amerikanske språket. I tillegg blir han kjent og snakker med de som jobber på terminalen.

Det er symmetri mellom Victor, Gupta og Enrique. Siden Gupta kommer fra et annet land og heller ikke kan bevege seg ut av terminalen fordi han ikke kan bli oppdaget ettersom han er etterlyst fra hjemlandet sitt, og derfor blir det symmetrisk kommunikasjon mellom disse. Enrique og Victor blir gode venner som prøver å forstå hverandre og de inngår et kompromiss, i og med at Victor hjelper Enrique med å finne ut informasjon om Dolores til bytte mot mat.

Det er asymmetri mellom Victor og Dixon når Dixon prøver å forklare hva som har skjedd med landet til Victor, men han missforstår alt.

De fleste har sympati for Victor fordi de prøver å forstå hans situasjon, men de velger å ikke gjøre noe med det fordi de kan bli straffet for det.

Victor viser empati når han prøver å hjelpe en mann som har med medisiner til faren sin, men han får egentlig ikke lov fordi han må ha med papirer for å få lov til å ha det med inn i landet. Victor føler at det er i litt av samme situasjonen som han er i og derfor velger han å hjelpe til med å si at medisinene er til en geit for da får man lov til å ha med medisinene inn i landet.

http://www.movpins.com/big/MV5BMTg4NDgyOTE2OV5BMl5BanBnXkFtZTcwMzgxMjQyMw/still-of-tom-hanks-and-stanley-tucci-in-the-terminal.jpg

Mari og Marte

ikke-verbal kommunikasjon

Det som menes med ikke-verbal kommunikasjon er kroppsspråket vi bruker når vi gjennom en eller annen form kommuniserer med andre mennesker. Dette kan være gjennom stemmen, blikket, ansiktsuttrykk, gester, hvordan man kler og sminker seg, kroppsbevegelser og berøring.

Emblem

Det finnes ulike tegntyper, og en av disse er emblem. Et eksempel på et emblem er når man nikker med hodet eller rister på hodet, eller kanskje viser langfingeren eller tommel opp. Dette er en tegntype som hver enkelt kultur har blitt enig om akkurat som at å nikke med hodet nødvendigvis behøver å bety ja i andre kulturer som det gjør i vår.

illustratorer 

En annen tegntype er illustratorer. Denne tegntypen blir brukt for å illustrere det som blir sagt. For eksempel å vise veg med å peke, teller på fingrene eller tegne en figur i luften for å illustrere hva man mener.

Regulatorer

Regulatorer er også en tegntype. disse regulatorene er noe som holder samtalen i gang, med å alltid binde kroppsbevegelser eller forskjellige uttrykk inn i samtalen. Eksempler på dette er å gi spørrende uttrykk, nikke som respons, skiftene blikk kontakt og å kanskje gi fra seg ordet eller be om ordet.

følelsesymptomer

Den nest siste tegntypen vi skal gå igjennom er følelsessymptomer. Disse brukes for å legge inn følelser i samtalen, dette er med på å forsterke eller motsi påstanden. Eksempler på dette er tårer, latter, vekslende blikk og rødming.

Berøring

Den siste tegntypen vi har er berøring. Dette betyr å berøre seg selv, gjenstander eller de du prater med under en samtale. Dette skjer både bevisst og ubevisst i en samtale. Eksempler er å fikse på håret sitt, fikle med en tråd i genseren eller på buksen, det kan også være å fikse på halskjedet. 

- Kjersti Dybdal og Marte Emilsen

Dødslekene

Ut ifra de tre leseteoriene vi har lært skal jeg drøfte boka “Dødslekene”. Boka er skrevet av Suzanne Collins og er den første i triologien Dødslekene eller The Hunger Games som den heter på engelsk. Dødslekene handler om jenta Katniss Everdeen som bor i en verden hvor de hvert år arrangerer noe som kalles for dødslekene. Dødslekene går ut på at tolv distrikter må sende en gutt og en jente, mellom tolv og atten år, til en arena hvor de må drepe hverandre og den siste som står igjen blir vinneren av lekene. Lekene blir sendt på TV slik at alle menneskene kan få med seg hva som skjer, og til slutt hvem som vinner. Boka har gjort stor suksess verden over og det har blitt solgt over tre millioner eksemplarer av boka bare i USA. Boka ble filmatisert i 2011 og den var å se på lerretet i mars 2012.

Den leseteorien jeg har valgt å starte med er den historisk-biografiske måten. Det man må legge vekt på når man skal vurdere en tekst på denne måten er at man vet litt om forfatterens bakgrunn slik at man kan knytte det til teksten. Suzanne Collins var den yngste i en søskenflokk på fire og hun ble født i august i 1962 i Hartford, Connecticut. Faren hennes var Air Force pilot og de flyttet mye rundt om i Amerika. Familien hadde et veldig åpent forhold når det kom til å snakke om krig og militæret, ettersom faren hadde vært med i vietnamkrigen.
Vi får vite i boken at grunnen til at det blir arrangerer disse dødslekene hvert år, er for å minne de 12 distriktene om at de ikke skal gjøre opprør mot “hovedstaden”, Panem. Grunnen til at dødslekene blir arrangert er fordi det har blitt gjort opprør mot Panem før, og de er redde for at det skal skje igjen, så de bruker disse lekene som en slags påkjenning og straff. Panem er det stedet hvor de høyest rangerte menneskene bor, og ved å arrangere disse lekene prøver de å vise at de 12 distriktene at det er de som bestemmer.
Suzanne har nok blitt påvirket av alle de historiene som hun har fått høre av faren sin om kriger og militæret, når hun har skrevet denne boka. Disse historiene hun har fått høre av faren sin har fått henne til å se på verden på en måten som hun velger å skrive om i boken sin. Jeg tror at ut ifra det hun har hørt fra disse historiene er at hun ikke vil at vi skal handle på den måten som vi gjør, nemlig med krig. Hun har skrevet boken for å få frem et budskap om at noen land i vår verden tror at de kan bestemme over andre og herske over dem. Hun mener at hvis vi fortsetter sånn kommer det til slutt til å skje noe stort som kan ramme hele verden, og at det vil gå ut over uskyldige mennesker.
Mange har sagt at dette er en veldig syk og dramatisk bok ettersom det handler om ungdommer som blir sendt til en arena for å drepe hverandre. Noen mener også at den er upassende og kan være skadelig for folk. Det er ingenting galt med Suzanne som kan ha påvirket hennes fortellermåte, men det er heller hun som ser at verden begynner å bli ett sykere sted å leve. Når man har fått vite litt om hennes bakgrunn om at faren hennes har vært i militæret og at han har fortalt mange historier fra det, så begynner man å skjønne litt hvorfor hun skriver om det hun gjør i denne boken.

Nå skal jeg bruke den nyhistoriske metoden på teksten. Når man bruker denne metoden så skal man se på hvordan teksten henger sammen med litteratur og samfunn, man har fokus på kontekst. Her kommer vi jo litt tilbake til det med at Suzanne ser at verden begynner å bli ett sykere sted å leve. Samfunnet vi lever i har nok påvirket boken mye. Suzanne har skapt sin eget bilde av hvordan hun tror verden vil bli hvis det fortsetter å være like mye uenighet og kriger i verden. Hun har skrevet om hvordan hun tror fremtidens samfunn vil bli og laget en egen historie om det. Verden i dag er fylt med kriger fordi vi mennesker tror at det er den beste måten å løse konflikter på, men så langt har jeg ikke sett en eneste konflikt som har blitt løst ved hjelp av krig. Det er nok mest samfunnet som har skyld i at verden er som den er blitt, det er samfunnet som ikke klarer å bli enige fordi alle har forskjellig tro og meninger. Hvis man skal sammenligne det samfunnet som er i boka med noe av dagens styreformer vil jo det være land med diktatur som styreform. Bare nå det siste året har vi sett at de i mange land har gjort opprør mot de som styrer landet fordi de ikke vil ha denne formen for styringen lenger, som i for eksempel Egypt og Syria.

Den siste lesetorien jeg skal bruke er den nykritiske metoden. Når man bruker denne metoden er det viktig at man ikke tenker på kontekst, og at man heller ser på teksten som en tekst og at man tenker over hvordan språket har påvirkning i teksten. Suzanne forteller historien i boka ut ifra hovedpersonen, Katniss, sine “øyne”. Man får vite hva hun føler og tenker. Handlingen er en gang i fremtiden, det står ikke konkret når, men man skjønner det på beskrivelsene av hvordan det ser ut i Panem og de høyest rangerte distriktene. Først trodde jeg dette var en historie fra før i tiden ettersom vi i starten av boka bare fikk beskrevet hvordan distrikt 12 så ut. En viktig ting som har stor betydning for hele triologien er spottekråke nålen som Katniss får av ordførerens datter. Denne nålen representerer disktrikt 12. Boken har også et lite trekant - drama mellom Katniss, bestevennen hennes Storm og den andre tributten fra distrisk 12 som måtte bli med Katniss og kjempe i dødslekene, Peeta. Peeta og Katniss spiller forelsket under dødslekene, bare for å lage en stor skandale for publikum. Det blir forklart at Storm ikke er så veldig glad for dette. Man ser en klar forksjell på hvordan fattig og rik lever i dette samfunnet, og at så klart de rikeste er de som har størst fordel.



Disse tre leseteoriene hjelper deg med å forstå tekstene på forskjellige måter. Det var veldig interessant å få opp noen tanker på hvordan Suzanne har fått alle sine ideer fra. Etter jeg hadde lest boka tenkte jeg først at forfatteren til denne boka måtte det være noe galt med, men så leste jeg litt om bakgrunnen hennes og skjønte at hun egentlig bare hadde tenkt veldig mye på det fordi hun hadde fått høre så mange historier som hadde påvirket henne.
Det var veldig interessant å sammenligne boka med samfunnet når jeg ser at samfunnet faktisk har en påvirkning til denne boka. Jeg har bare gitt noen få eksempler av hva boken kan ha blitt sammenlignet med ut ifra samfunnet.
Det er også viktig at man får med seg innholdet i teksten og at man kan se små sammenhenger i teksten som kan gi mere mening i boka, slik at det ikke er noe som er uklart.

Kilder:
http://www.biography.com/people/suzanne-collins-20903551
Bildekilder:
http://howtocleancar.info/wp-content/uploads/hungergames/the_hunger_games_tributeswhat_should_i_write_about_again_pepsu002639_movie_wrap_up_the_hunger_500x398.jpg-cfa9fc1fd4c2fbf6b45c3090037a4928.jpg
http://www.famousauthors.org/famous-authors/suzanne-collins.jpg
http://www.myhungergames.com/wp-content/uploads/2012/03/Katniss-Girl-on-Fire-Interview-Dress-The-Hunger-Games.jpg
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdHDmiq4NJKLgJMd3eMwvwwTD0QeEauP12ZDN4T5s1Zl2ric1iUV1AEqn7-72ykNXpKP5QXokmaC4J5XZz_lWxPZnlEDarJY40LPHTCpTf8EqcaWX_QnsKwC1g8rHrTisTCRtiTpT7d4SD/s1600/the-hunger-games-wallpaper-katniss-peeta-gale.jpg

Diskursjanalyse av "Dagens navn"

Den tekstuelle konteksten i "Dagens Navn" er at teksten står i avisen. Den står langt bak, på en side med forskjellige navn og dødsannonser, horoskop osv. Den situasjonelle konteksten er at de navnene som er oppført, er de navnene som har navnedag, derfor er dette aktuelt i dagens avis. Det kulturelle ståstedet for HA er at det er politisk, men ikke like høy grad som før. Det tok utgangspunkt i arbeiderpartiet. Sakene som er nevnt i avisa er fra det lokale samfunnet, og dermed er det saker som opptar oss som bor i Hamar-området og Hedmark.

- Mari og Marte

Hva er tekst?

Konteksten i blogginnlegget til Sophie Elise er at det er hennes blogg. Det er en sammensatt tekst med bilder og vi skjønner hva hennes intenderte mening er. Virkeligheten som presenteres er at hun ble gravid og valgte å ta abort. Hun ville publisere innlegget for å hjelpe andre som er i den samme situasjonen. For å forstå teksten må vi vite hvem hun er, at hun er en ung jente og at det er en sammensatt tekst. Fra hennes kulturfilter er det helt okei å skrive om en sånn hendelse, og dele det med hele verden. Mens lesernes kulturfilter kan være forskjellig på grunn av at hun har over tusen lesere hver dag, så noen av de kan f.eks. se gjennom sitt kulturfilter at hun har drept et barn, mens andre vil si at det er til hjelp. Vi synes at blogginnlegget er veldig meningsfullt fordi det kan hjelpe andre unge jenter i samme situasjon. Mottakerne i dette innlegget er leserne hennes, som er mellom 12-19 år.

Mari, Kjersti og Marte

Interkulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn, og dette er noe vi opplever i dagens samfunn. I denne bloggposten skal jeg gi eksempler på interkulturell kommunikasjon via filmen East is east.

I denne filmen møter vi George som er en pakistansk muslim som har giftet seg med Ella, en britisk romersk – katolikk. De har vært gift i over 20 år noe som vil si at begge med tiden har tilpasset seg hverandres kulturfilter, men Ella lever ett mere tokulturelt liv enn det George gjør, noe jeg vil komme inn på senere.

Sammen har de syv barn, seks sønner og en datter. George forventer at hele familien skal følge den pakistanske levemåten, men barna hans vil heller leve på den britiske måten etter som de er født og oppvokst der. Grunnen til at barna helst vil leve på den britiske måten har nok noe med kulturavstanden å gjøre.

George er veldig sjefete og bestemt på at barna skal leve som pakistanere selv om de bor i England. Det at han er veldig sjefete ovenfor familien er nok fordi det er vanlig i Pakistan at kone og barn skal adlyde det faren sier til dem. Dette gjør også at Ella må leve et veldig tokulturelt liv hvor hun må tilpasse seg den pakistanske levemåten. Et eksempel på dette er når George bestemmer at den yngste sønnen skal omskjæres og Ella er med på denne bestemmelsen selv om hun vet at sønnen ikke vil. Hun viser at hun ønsker å være med på de valgene George velger å ta.

George prøver å gifte bort sønnene sine til en annen familie, men da sønnene strider imot blir det kaos i hjemmet. Referanserammen til George endres underveis i filmen når han etter hvert skjønner at han ikke kan bestemme alt hva kona og barna skal gjøre i livet. Han skjønner at han må bli mere tokulturell for at familien skal kunne fungere, og på slutten av filmen spør Ella om han vil ha te og da svarer han “en halv kopp, takk!” noe som er normalt i England. Dette viser Ella at han ønsker å bli mere tokulturell.

Barna ønsker også å leve et tokulturelt liv. Muslimer har ikke lov til å spise svin, men etter som disse barna bor i England hvor det er mere normalt, så spiser de svin i sjul for faren. Alle barna spiste svin, men med en gang de merket at faren snart var hjemme så kastet de maten og prøvde å få lukten til å gå vekk før han merket noe. Etter som om disse barna velger å gjøre dette sammen selv om de vet at det ikke er lurt så har de en intrakulturell kommunikasjon med hverandre, fordi de lever i den samme referanserammen. I tillegg har den ene sønnen en britisk kjæreste med navnet Stella, men det er bare barna som vet det siden de vet at faren ikke ville akseptert det.

Jeg vil også se litt på kommunikasjonen mellom familien og nabofamilien. Naboene består en bestefar og to barnebarn, en gutt og en jente. Bestefaren i denne familien er veldig etnosentrisk ovenfor den pakistansk-britiske familien, og han er ikke redd for å vise det. Han har for eksempel hengt opp plakater av en stortings kandidat som ønsker å sende ut alle innvandrere fra England. Gutten i denne familien er den yngste og han ønsker å være veldig tokulturell ovenfor den pakistansk-britiske familien ved at han bruker den arabiske hilsenen hver gang han hilser på faren. Gutten er også forelsket i den eneste datteren til nabofamilien. Jenta i denne familien er Stella som da er sammen med den ene sønnen i den pakistansk-britiske familien så hun prøver jo også å være ganske tokulturell mot familien. Men selv om disse to søsknene prøver, så blir ikke ytringene dems så veldig godt lagt merke til av den pakistansk-britiske familie fordi de har en annerledes referanseramme.